Tøm tankene med ekstremsport og naturopplevelser

Man stresser og luller seg inn i sin egen boble. Da kan det vært greit å gjøre som våre skiløpere. Tøm hodet. Nullstill deg.

Nedenfor filofiserer vi rundt det å leke med tanken, tankepoliti, tankens kraft og frihetsbegrepet. Hva er da bedre enn å stresse ned med noen bilder fra rafting i Sjoa sommeren 2013?

Leke med tanken og leke med ilden

Det er hevdet at veien til helvete er brolagt med gode forsetter. Tenk om jeg ikke trengte skrive dette jeg nå skriver, men at det kom rett inn i editoren. Tenk om det jeg skriver kom korrekturlest og redigert direkte inn i et tekstbehandlingsprogram. Noen mennesker har nok mye livligere fantasier og tanker enn andre. Lyset beveger seg med 300 tusen km per sekund. Hva med tanken, kan den fly av gårde raskere enn lyset? Kan ikke jeg tenke meg at mens jeg skriver dette så har jeg tenkt at noe kan bevege seg rundt det observerbare univers eller enda lenger ut for den sags skyld. Å leke med tanken kan bety så mye. Man har tanker og livlige fantasier som det aldri blir noe annet av enn med tanken.

Personer som elsker fart ender kanskje opp som rally kjørere. Personer som elsker spenning og utfordringer kan realisere sine tanker og ende opp som paraglidere, skihoppere, basehoppere og polarforskere. Jeg er sikker på at Amundsens og Nansensekspedisjoner begynte som en lek med tanker. Uten tankens kreativitet, ville ikke mange oppdagelser og oppfinnelser sett dagens lys. Men tanken kan som alt annet ende i terror og krig. Jeg er sikker på at mange terrorister og ekstremister begynte med en uskyldig tankelek. Begynte fascismen i Italia, nazismen i Tyskland og kommunismen i Sovjet som en lek med tanker? Begynte 22 juli terroristen å leke med tanken? Hvordan ble hans tanke født? Oppsto den i vakum eller i et jordsmonn som finnes i cyberrommet? Det er ikke gitt at den som leker med ilden, stifter en brann. Men faren for å brenne seg og andre er overhengende, skriver Stein Aabø torsdag 4. august 2011 i en artikkel i Oslo Dagblad.

At Frp har hatt innvandringsmotstand som en av sine viktigste saker, er grundig redegjort for i løpende avisartikler og i biografiene som er skrevet om Carl I. Hagen. Det er snart bare partiledelsen som fornekter at partiet «drar innvandrerkortet» når det i ulike faser detter litt på meningsmålingene. Alle observatører forstår hva som skjer i slike situasjoner.

Men det bør ikke være nok til å tilgi partiet for å bidra til å legitimere og forsterke hatefulle holdninger til medmennesker fra andre kulturer. Partiet vet hva det gjør. Og påberoper seg ustanselig å være forfulgt når noen påpeker det.

Nå var Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen blant de første til å ta avstand fra teorrorhandlingen og hun sa at i dag er vi aller AUF'ere. Anders Lange, partiets grunnlegger, kom heller ikke godt ut av det med Quisling. Så man skal ikke direkte beskylde partiet for å løpe terroristenes og nazistenes ærend. Og partiet tar sterk avstand fra venstreradikal og religiøs inspirert terrorisme. Men er partiet like opptatt av den høyreekstreminsmen som blomstrer på nettet? Var regjeringspartiene det før terroraksjonen? Har norske myndigheter sovet i timen og er de våkne nok? Hvilket ansvar har barnehagen og skolen? Er det ikke der vi ofte får utløp for våre første ville fantasier og tanker? Hvor gammel er man når man forstår at en film er fiksjon? Forstår alle det i samme alder? Blir de som leser krimromaner mindre voldelige enn andre? Blir de som sykler mindre voldelige enn de som raser rundt i bilen? Den tanken er ikke spøk. Det temaet diskuteres i nyhetene når dette skrives på nettet. Menneskenaturen rår vi ikke med. I denne korte artiklen gjør jeg ikke noe annet enn å stille spørsmål og få deg som leser til å tenke. Jeg er ikke for noe tankepoliti og er selv mot datalagringsdirektivet. Men er mine tanker om dette på ville veier? Trengs datalagringsdirektivet? Kåre på ville veier og Kåres sår vil aldri Gro hevdet noen den gang de to diskuterte overvåking og Lundkommisjonens innstilling. Hvor mye makt kan myndighetene utøve over våre liv? Skal slike avgjørelser fattes av en regjering eller felles ned i lover vedtatt av den lovgivende forsamling? Hvilke (kontroll)komiteer trengs på stortinget for å overvåke de som overvåker oss? Tenk på det før du leser videre.

Men hvor farlig er egentlig tankene våre? Hvor går vårt ansvar når vi eksperimenterer og leker med tanker og ideer vi endog ikke står inne for? I dag finnes det fora der man kan leke med de fleste tanker og få dem diskutert med andre. Der finnes sosiale nettverk, som er åpen for enhver ekstrem tanke og noen steder er det svært høyt under taket. Det er kanskje viktig få å få reaksjon og korreksjon på det man tenker. Noen steder vil man møte sterk motstand for ekstreme tanker og ideer. Andre steder vil man få støtte, applaus og endog beundring for de mest ekstreme tanker. Krystallnatten begynte nok også som en tankelek og endte med deportasjoner av jøder og Holocaust som skremmende mange fornekter på de sosiale nettverk sitene som finnes på nettet? Vil fremtidens terrorhandlinger og kriger starte i cyberrommet? Om man selv bare leker og eksperimenterer med en tanke, er det ikke sikkert at andre gjør det. Det kan ende med handling hos individer med svakere mentale sperrer for å sette tanker ut i live. Foretar man følgende nettsøk: lek med tanken på Google, så er Lek med elden - lek med tanken femte treff. Begrepet å leke med tanken settes altså i relasjon til det å leke med ilden.

Jeg minnes selv jeg som 13 / 14 åring hadde knabbet fyrstikker hos mine foreldre. Vi skulle steke lubbesild på bålet. Lubbesild (tørket sild) smaker utmerket om den grilles på bål. Særlig på Sankthans var det vanlig der jeg vokste opp i Haugesund. Men hva gjorde vi etter at silda var stekt, jo vi lekte selvsagt med fyrstikkene og ilden og med ett kom vinden og hele enga sto i brann. Heldigvis var den enga avgrenset av et boligområde, så det endte bare med at brannen døde ut før brannvesenet kom til stede og lekte med å sprøyte vann på oss ungdommer. Sikkert fordi vi trengte en nedkjøling. Men hva hadde skjedd om enga hadde ligget i nærheten av et skogsområde? Man kan bare tenke seg tanken, at det kunne endt med store avsvidde skogområder. Hus, hytter og menneskeliv kunne gått tapt i en eventuell storbrann. Barns lek med fyrstikker vet vi kan være farlig. Det har nok endt med noen tragedier. Menneskers tankelek på sosiale mediesiter og internett fora kan nok desverre også ha slike farlige sideeffekter. Så om du leker med tanker på nettet

1. Tenk over konsekvensene
2. Tenk over hvor du gjør det
3. Hvem du leker tankeleken sammen med
4. Hvor fri diskusjon trengs for å lære lusa på gangen å kjenne?
5. Hva betyr frihet under ansvar og hva innebærer det der du leker?
6. Er alt som smaker av overvåking og sensur et onde?
7. Hvilken konsekvens kan tankeleken få for din karriære?

Fremskrittspartiet er nevnt i denne tråden. Noe har jeg merket meg:

• Partiets leder, Siv Jensen er ganske høyrøstet når hun er blant egne. Hun var svært så høyrøstet på partiets landsmøte da hun harsellerte over den norske modellen
• Christian Tybring Gjedde er ganske høyrøstet når han møter i dagsnytt 18 sendingen der partiet nærmest har klippekort
• Per Sandberg blir mer og mer høyrøstet i diskusjoner om flyktninger og innvandring, sist i dagsnytt 18 sendingen i går 27 juni 2013
• Partiets leder, Siv Jensen er ganske lavmælt, nærmest brydd og beskjeden når hun diskuterer den norske modellen med sosialøkonomen Jens Stoltenberg

Husk at alt du sender av gårde på nettet kan bli lagret ett eller annet sted. Det er ikke bare søkemotorer som indekser og arkiverer, tekst, bilder og videoer. Der er tusenvis av nettsteder som sender av gårde edderkopper og ormer (dataprogrammer) som overvåker nettet 24 timer i døgnet 7 dager i uken. Den omtalte artiklen om å leke med ilden som sto i dagbladet kan diskuteres i en tråd med samme navn på diskusjon.no: Partiet som lekte med ilden.

Tankepoliti, spøk eller alvor?

Jeg bestilte for en tid tilbake domenet tankeportalen.no som er ment som en humorside. I går 10 juni 2013 holder jeg på å dette av stolen når jeg hører Ole Torp på aktuelt nevne begrepet tankepoliti. For NrK's programleder er det altså ikke bare humoristisk ment. Debatten har oveskriften Sikkerhet til hvilken pris?. Hvor går grensen for frihet for terrorfrykt og personlig frihet? Torsdag vedtar trolig Storinget flere innskjerpinger i straffeloven. Blant annet dreier det seg om enkeltpersoners forberedlser til terror.

Du glemmer kanskje den ene tingen som har vakt spesielt mye reaksjoner. Dette om det å planlegge. Så selve forberedelsen, og det er da bekymringen om et tankepoliti kommer inn i bildet.

I diskusjonen med Arbeiderpartiets Jan Bøler sier altså Ole Torp. Det er da bekymringen om et tankepoliti kommer inn i bildet. Man skal som nevnt høre mye før ørene detter av.

Jeg vet ikke hvor lenge dette programmet er tilgjengelig på nettet. Lenke den 11 juni:
Ole Torp bruker begrepet tankepoliti

Tankens kraft og janteloven

En god ide som aldri realiseres er egentlig en dårlig ide.

Dette nettstedet er fortsatt ment å ha en humoristisk undertone. Overskriften for dette temaet er jo litt alvorlig. Nordmenn har vokst opp med Ibsen og Janteloven. Mange nordmenn kjenner Ibsens uttrykk fra Peer Gynt (1867)

Ja, tenke det; ønske det; ville det med; — men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke!

og like så godt kjenner de fleste Janteloven

• Du skal ikke tro at du er noe.
• Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
• Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
• Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
• Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
• Du skal ikke tro du er mere enn oss.
• Du skal ikke tro at du duger til noe.
• Du skal ikke le av oss.
• Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
• Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.
• Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?

først publisrt av Aksel Sandemose i boken "en flyktning krysser sitt spor" (1933). Det 11. bud ble formulert senere i boken. Aksel Sandemose ble født 19. mars 1899 i Nykøbing Mors i Danmark. Han emigrerte til Norge i 1929, så mange regner Sandemose for norsk, men har var nok dansk. Kan hende er Janteloven enda mer rotfestet i Danmark enn i Norge. Boken kom ut etter at Sandemose hadde flyttet til Norge. Uansett, så er Janteloven ganske norsk, selv om noen (tilsynelatende) ikke bryr seg om den.

Man kan høre uttrykk som tanken tiltaler meg eller at den og den motsetter seg tanken. Spenning er bare dårlig planlegging sier Trond Giske på shippingmessen Nor-Shipping i det han vrir på Roald Amundsens ord:

Eventyr er bare resultat av dårlig planlegging.

Per Bjørnar Grande, dosent ved høgskolen i Bergen har skrevet en tankevekkende artikkel om den norske tenkemåten. Jeg skal ikke gjenta det som skrives der, men festet meg med en av kommentarene til artikkelen.

Per Bjørnar Grande, dosent, Høgskolen i Bergen sier "I Norge har vi ingen Descartes eller Kant", og at "Logiske mangler og feilslutninger kommer av at tenkningen opererer med for kjappe og rettvinklede svar slik at de første tankeinnfallene blir konklusjoner." Han beviser det med innlegget sitt. Han har tydeligvis aldri hørt om Niels Henrik Abel. QED.

Niels Henrik Abel var som kjent matematiker og når vi første er inne på det med matematikere så har vi minst to andre betydningsfulle matematikere, Sophus Lie samt Peter Ludwig Mejdell Sylow. Vi må heller ikke glemme våre Nobel pris vinnere i økonomi, Ragnar Frish, Trygve Haavelmo og Finn E. Kydland. Jeg var så heldig å ha Haavelmo som foreleser, veldig tankevekkende og inspirerende og han kunne være humoristisk. Stordriftsfordeler, hva er det sa han? Er det ikke en fordel å gå med bedriften i baklommen? Det er jo ikke så langt fra sannheten i dag, der man kan ha store deler av en bedrifts infrastruktur på et nettbrett og / eller en smarttelefon. Er det produksjon når pølesemakeren kutter av seg fingeren i kjøttkverna? Er det kapitalslit når man går løs på produksjonsutstyret med dynamitt. Vi kunne jo spinne videre på denne tanken. Er det kapitalslit når byer og infrastruktur legges i ruiner i krig?

Noen mener også at tankens kraft kan brukes til å behandle depresjoner. Som alt annet kan tanken brukes til noe kreativt eller destruktivt. Først kommer tanken og så følger kroppen med til en negativ eller positiv handling. Hver gang du står i en valgsituasjon, har du egentlig to valg. Det du faktisk valgte og alt det andre du kunne gjort. Det er hevdet at de fleste mennesker har et Mount Everest inne i seg. Det er også hevdet at de fleste mennesker har minst to bedrifter i sine tanker i løpet av livet. De fleste bedriftene hører fremtiden til og er enda ikke skapt. Eventyr er dårlig planlegging. La deg ikke kue av Janteloven, og sett den gode ideen din ut i livet.

Dette bringer oss naturlig over til neste tema.

Frihet og frie valg eller reaksjonær retorikk?

Hva er frihet? Spør du en som sitter i fengsel hva frihet er, er svaret ganske opplagt? Spør du en pensjonist med tykk lommebok hva frihet er, vil han mest sannsynlig si at frihet innebærer god helse og å kunne gjøre det man vil. Stå opp når man vil om morgenen, spise frokost når man vil og gjøre det man vil i løpet av dagen. Vedkommende vil også hevde at frihet innebærer å reise hvor man vil i verden når man vil. Med andre ord, kunne bevege seg fritt i tid og rom på denne lille vidunderlige planeten. Under raftingen spurte jeg guiden hvor gammel den eldste de hadde hatt med på rafting var. Tro det eller ikke, den eldste de hadde hatt med i båten var 86 år, så med mine 65 var jeg rene ungdommen. Hva blir det neste? Falskjermhopping eller hanggliding? Jeg har aldri vært så redd høyder og stupte i min tid fra 10 meter. Kanotur i Canadas villmark, fiske på Grønland eller i Russlands Kamachatka Jeg får spørre om noan av mine tre døtre eller min sønn som elsker å fiske vil være med. Selvsagt med ektefelle eller partner om de vil. Ingen ting er som sosialt samvær i naturen.

Spør du en politiker til høyre på den politiske aksen om hva frihet er, vil vedkommende sikkert svare at det innebærer å kunne foreta frie valg. Frie valg innebærer når man går litt i dybden ofte frihet til å kjøpe det man vil. Frihet til å bestemme over egen inntekt å betale mindre i skatt. Spør du en til venstre på den politiske skala, vil vedkommende sikkert understreke at frihet er å kunne ta den utdanningen man vil, å ikke bekymres seg for helsen om man havner på sykehus etc. En sosial liberal politiker vil nok legge vekt på at staten skal bestemme minst mulig over vedkommendes liv. Overvåking, statlig kontroll og overformynderi er negativt ladede ord for en sosial liberal person.

De som er litt eldre vil sikkert huske Janis Joplins sang der hun synger at "freedom is just another word for nothing left to loose." Det var vel en merkelig måte å uttrykke frihet på og jeg som skriver disse ordene har ofte filosofert over den strofen. Frihet er et annet ord for at man ikke har mer og miste? Kan hende er uteliggeren i en slik situasjon. Vedkommende trenger nesten inge ting for å leve. Uteliggeren trenger noen klær og et sted å sove om natten. Penger til mat kan han tigge på gaten. Noen vil hevde at dette er langt fra frihet. Uteliggeren kan vanligvis ikke gjøre som pensjonisten med tykk lommebok, reise hvor han vil.

Så er valgfrihet, friheten til å kjøpe det man vil det samme som frihet? For noen er det åpenbart det. Andre vil hevde at det ikke har noe med frihet å gjøre. Tingene kan komme til å kontrollere en. Når man etablerer et hjem innebærer det ofte å kjøpe en bolig eller en lelighet. Men snart har man forpliktelser overfor banken man låner penger hos. De ekstreme vil hevde at en bank låner deg paraplyen når solen skinner og vil ha den tilbake når det begynner å regne. På en regnværsdag kan det altså være lurt å ha så mye penger på bok at man ikke har problemer med å betjene gjelden. Ender man som gjeldsslave, er man definitivt ikke fri. Men jo flere ting man skaffer seg, jo større blir ofte gjelden og jo mer får man å tenke på. Hvordan har hytta greidd det ekstreme snøværet? Har vårflommen ødelelagt veien opp til hytta i år også. Der har vel ikke vært innbrudd der slik det var for noen år siden? Og hvordan er det med seilbåten som skulle gi meg den riktige friheten? Har den tålt orkanen som herjet for et par dager siden? Selv om den er selvlensende, så kan det jo hende at noe har tettet seg og at den er full av vann. Det er vel ikke så galt at den har sunket i havna eller er ødelagt av is?

Tingene kan altså så definitivt eie en. Noen har hevdet at noen av de mest ensomme menneskene er de med høyest formue. Jeg har sett personer som har vært mer opptatt av å kjøpe dyre møbler og fine tepper enn å ha en god komfyr på kjøkkenet. Komfyren hadde fire plater, men kun to av dem virket. Ganske dumt når man skal lage en større middag.

Fedre på Island får fem måneder i pappa perm. Her i landet kan hele kvoten ryke. Slik begynner NrKs valgsending 14. august 2013. Om pappa permisjon og kvotering sier islendingen Ingolfur Gislason: (Ca 38.30 ute i sendingen).

Så både fra likestillings og for barns skyld så tror jeg at kvotering er veldig viktig. Og derfor bør det veie tynge enn en ideologi om frie valg. For vi vet jo at slike valg ikke er så frie.

Den etterfølgende diskusjonen mellom barne- likestillings- og inkluderings minister Inga Marte Thorkildsen og Høyres Linda Hofstad Helleland ( Ca 41.15 ute i sendingen) er svært interessant. Særlig der Thorkildsen ber Høyres representant stikke fingeren i jorden og se hva som skjer i landene rundt oss.

Disse vakre orden om frie valg og frihet kan godt overføres til andre områder der de borgerlige partiene til stadighet gjentar dem. I 2009 mente Høyre at det var viktig å ha fedrekvoten for en periode. Retorikken om frihet og frie valg blir således ikke noe annet enn reaksjonær politikk m.a.o. tilbakeskritt.

Søndag 18. april 2013 har Aftenposten i vedlegget "kultur & meninger" delen på side fire en interessant kronikk av Per Fugelli med Overskriften: "Forkledd egoisme".

Egoisme forkledd som frihet

All politikk bør ha som mål å øke menneskets frihet. I Norge har vi i nyere tid hatt to frihetsideologier som har stått mot hverandre i politiske valg. De liberale partiene, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har satt enkeltmenneskets frihet i sentrum (la oss kalle det blå frihet). Privat entreprenørskap, valgfrihet og handlingsrom i eget liv har vært deres idealer. De sosialistiske partiene har lagt vekt på å lage en rettferdig grunnmur som alle, ikke bare de ressurssterke, kan bygge frie liv på (la oss kalle det rød frihet). Også friheten skal deles, har vært deres motto. Derfor har sosialistene gått inn for sterke fellesordninger innenfor helse, utdanning, arbeidsliv og trygd.

Høyrepartiene streber ikke etter likeverd. De er opptatt av rangering, måling av evner og prestasjoner, inspirert av konkurranseøkonomiens nådeløshet.

Tenker vi dypere over begrepene, frihet, frie valg eller valgfrihet og kler av retorikken, kan man stå tilbake med reaksjonær politikk i stedet for fremgang. Det bryter med tanken om at alle skal med, frihet, likhet og solidaritet. Frihet og frie valg for de få kan bety mindre (valg)frihet for resten av folket.

En liberalist vil være uenig i dette siste. Isaiah Berlin sier i sin kjente essay: Two concepts of liberty

To coerce a man is to deprive him of freedom - freedom from what? Almost every moralist in human history has praised freedom. Like happiness and goodness, like nature and reality, it is a term whose meaning is so porous that there is little interpretation that it seems able to resist. I do not propose to discuss either the history of this protean word or the more than two hundred senses of it recorded by historians of ideas. I propose to examine no more than two of these senses - but they are central ones, with a great deal of human history behind them, and, I dare say, still to come. The first of these political senses of freedom or liberty (I shall use both words to mean the same), which (following much precedent) I shall call the 'negative' sense, is involved in the answer to the question 'What is the area within which the subject - a person or group of persons - is or should be left to do or be what he is able to do or be, without interference by other persons?' The second, which I shall call the 'positive' sense, is involved in the answer to the question 'What, or who, is the source of control or interference that can determine someone to do, or be, this rather than that?' The two questions are clearly different, even though the answers to them may overlap.